Noe som jeg ikke engang torde å håpe på for 2 uker siden. Men vi har hatt tur. Dette her har värt en av de mest bekveme og behagelige seilaser jeg har värt med på i löpet av de siste 20 år. Kun akterlige vinder hver eneste dag de tre siste ukene . Ingen "farlige" byger, ingen kulinger eller stormer og heller ingen dager med helt vindstille. Den dårligste seildögnet har värt 60 nautiske mil og det beste har värt 160 n.m. Som ett bestillingsverk det hele. Hadde vi ikke rotet rundt ved Sri Lanka og ventet på bunkers og proviant, så hadde det passet perfekt med tid og seilas. Nå ble det dessverre ett par dager med motor på slutten av turen. Ett lite skår i gleden. Vi fikk endelig opp leseilene også for en fotosesjon, men som vanlig löyet vinden litt vell mye ved fotograferingen. typisk. Enten for mye eller for lite. Nå er det bare resten igjen som man sier. Det eneste som kan ödelegge finalen nå er pirattrusselen. Men det regner vi med skal gå bra også. Det er i alle tilfelle ikke mye vi kan gjöre med det uansett. Det er også tanker om ankomsten i neste havn med mulige svårigheter med klareringer med tull, immigration og andre myndigheter. Vanligvis på disse kanter av verden kan det väre en utfordring i beste fall. Man undrer også på hvordan kaien ser ut med hensyn til fendring og annet. Denne skuta er så absolutt ikke bygd for å ligge til kai.Elevgjenget vi har med sen Singapore skal også hjem nå. det er også litt vedmodigt. Man vet jo att de fleste treffer man alldrig igjen. Og man får ett forhåldande til mennsker man jobber og bor ihop med under en sånn her resa. Just det er det typiske med sjömannslivet. Når man mönstrer av reiser man hver sin vei, og treffes meget sjelden igjen. Heldigvis så er en av de possitive bieffektene av denne resan att det er flere hundre unge mennsker har fått interesse av denne form for sjöliv. Og mange kommer til å forsette å jage denne type opplevelser i fremtiden. Noen stannar kvar i miljöet og ender opp som styrmenn og mastskeppare i fremtiden. Nå er vi veldig oppmerksom på att vi er på vei hjem og eventyret går mot slutten. Og alle snakker om fremtiden for skuta og mulige alternative reser fremover. Det er trist å tenke på den flotte skuta ligge og ruttne ved kai i Göteborg. Men vi får vente å se. Man håper på att det kan dukke opp noen driftige mennsker å ta fatt i det hele.
Vennlig hilsen G.S.U.
